Denne forretten lager seg nesten selv. Fisken gjøres klar i minimum 2 timer før servering og settes kaldt. Det sprø landbrødet legges på ved servering.
Jeg bruker rå 200 g ørret, som jeg legger i fryseren i et par timer, før jeg skjærer 5 tynne skiver til hver tallerken. Resten av laksen finhakker jeg og blander med 1/2 finhakket rødløk, 2 ss valnøttolje, saften og revet skall fra 1/2 lime, 1 ss finhakket kjørvel, salt og pepper. Blandingen danderer jeg over ørreten og setter det kaldt i minimum 2 timer. Syren gjør at ørreten blir “kokt” uten varmbehandling.
Jeg pynter med litt kjørvel og ved servering legger jeg på tynne skiver av landbrød, som jeg har lagt i tørr panne for at de skal bli sprø.
Denne fiskeformen er en god hverdagsrett som smaker godt med båtpoteter til, men det går fint med kokte også.
Valgfri fisk deles i terninger og legges i en smurt, ildfast form. Her har jeg brukt laks og torsk. Fordel 1 løk i skiver og 1 finhakket hvitløk over fisken. Kok opp 1 beger creme fraiche, 1 beger snøfrisk, 1 pk frosne erter, salt og pepper og hell det over fisken. Strø over reven ost og sett formen i ovnen på 200 grader i 30 minutter.
Som forrige gang vi var i Barolo, måtte vi også denne gangen til Sara. Etikettene er morsomme med en nisse på. Nissen er en gnom, som er fra barnefortellinger, gjenfortalt i denne familien. Vinen burde være en vinner på norske bord i julen, siden den fås i bestillingsutvalget på polet i Norge nå.
Vi henter hjem en magnumflaske med Barolo herfra. Vi får navnene våre på etiketten og det er skikkelig stas, synes jeg.
Sara startet omvisningen med å fortelle litt om historien til vingården.
Vi hadde ikke vært på trøffeljakt før, med det var en fasinerende opplevelse. Når hunden får hvalper, smører de trøffelolje på brystet dens, så hvalpene forbinder trøffellukten med mamma og mat. Når de blir voksne blir de ivige trøffeljegere.
Når hunden ble sluppet løs, løp den rundt i stor fart mellom hasselnøttrærne med nesen i bakken. Plutselig stoppet den og startet å grave. Hundeeieren kom løpende til, ga hunden en godbit og gravde selv frem trøffelen. Vi fikk spise den egenjaktede trøffelen i forbindelse med vinsmakingen i etterkant. Ferskere kan det ikke bli.
Siden sist vi var her, har de startet med produksjon og salg av flere produkter med trøffel og honning, i tillegg til en flott olivenolje. Vi ble selvfølgelig fristet og tok med flere av dem hjem.
Denne italienske retten er min absolutte lammefavoritt. Den smaker fantastisk og den grønne gørra får ingen av oss nok av, så derfor har retten fått dette ikke så veldig tiltalende tilnavnet hos oss.
Ta litt olivenolje i bunnen av langpanna. Legg i poteter, gulrøtter, tomater, hvitløk, laurbær, salt og pepper. Hell over lammekraft (evt. fond og vann).
Lammet legges på toppen av grønnsakene og gnis inn med saften av sitronen, rosmarin, salt og pepper.
Det hele stekes på 150 grader til steketermometet viser 60 grader. Det tar noen timer, avhengig av størrelsen på lammet. Ta i mer væske om det er behov for det.
Mens lammet koser seg i ovnen, lages den grønne gørra:
1 loff
1 bunt bladpersille
5 fedd hvitløk
100 g revet parmesan
3/4 flaske olivenolje
Kjør innmaten av loffen, bladpersille, hvitløk, parmesan og olivenolje til en jevn masse med stavmikseren. Konsistensen skal være som tykk grøt.
Når kjernetemperaturen på lammet er 60 grader, bres den grønne gørra over. Temperaturen i ovnen økes til 225 grader og så er det bare å vente til den grønne gørra får lekker gyllen stekeskorpe.
Du kan abonnere på nyheter fra bloggen min, ved å inn HER og trykke “Follow”. Det er helt gratis 😊
Bakt potet er en rett du kan lage så enkel eller komplisert du vil. Du kan fylle den med kryddersmør og bruke den som tilbehør til middagen. Du kan også sette fram masse deilig tilbehør og bruke den til lunsj, kvelds eller nattmat.
Vi bruker bakt potet til lunsj på lørdager noen ganger. Jeg pakker dem i folie og setter dem i ovnen på 150 grader klokken ni og de er klare til å spises klokken ett. I mellomtiden kan jeg handle, gå en tur eller noe annet som behøves.
Forslag til tilbehør kan være finstrimlet vårløk, kryddersmør, rømme eller rømmedressing med hvitløk, sprøstekt bacon, mais, finhakket paprika, ananas og reven ost. Jeg pleier å sette fram litt forskjelling, så kan gjestene velge selv.
Du kan abonnere på nyheter fra bloggen min, ved å inn HER og trykke “Follow”. Det er helt gratis 😊
Barolo er et vakkert sted. Vi bodde på Hotel Barolo – igjen. Hotellet ligger i naturskjønne omgivelser, har hyggelig betjening, rom i fin størrelse, mange av dem med veranda. De har også en restaurant med gode lunsjretter (antipasti). Rundt hele området henger druene, klare til innhøsting, søte og gode.
Det aller fineste med hotellet, er at du kan gå inn en dør i hovedbygningen for å få omvisning og vinsmaking av Brezzaviner. Denne gangen fikk vi omvisning av den kunnskapsrike og dedikerte eieren, som tok seg god tid, selv om han nesten jobber døgnet rundt i forbindelse med innhøstingen.
Fem minutters gåtur fra hotellet, ligger Barolo Friends. Dette er en hyggelig restaurant, med god mat og vi ble glade da vi oppdaget at den samme hyggelige kelneren fremdeles jobbet der. Vi spiste to fantastiske retter, en med spaghetti og en med biff tartar, begge med trøffel.
Still going strong:
Tar til slutt med en liten lekker dessert fra Restaurant Locanda in Cannubi, hvor vi spiste den siste kvelden:
Dette er en velsmakende rett, som er rask å lage. Svinefiléten deles i tommetykke skiver og brunes på begge sider i smør.
Tilsett 1 boks fløte, 1 ss (eller mer om du vil) hel rosépepper (helst syltet, men tørket går også bra) og 1/2 dl soyasaus. Om sausen virker for lys, kan den også få litt sukkerkulør. Det hele får koke i noen minutter, til sausen tykner. Smak til om den trenger mer salt enn det du får i soyasausen.
Når pizzadeigen er ferdig hevet, kjevles den ut i tallerkenstore leiver. Fyllet inkludert osten, legges på den ene halvdelen, men ikke helt ut til kanten. Kanten smøres med sammenvispet eggeplomme, før den andre halvdelen brettes over. Det er viktig at kanten tettes godt, så ikke fyllet renner ut. Toppen av calzonen smøres med mer eggeplomme. La dem heve i 15 minutter til, før de settes langt ned i ovnen på 200 grader til de er gylne og fine.
Barbaresco har verdens kuleste kirke. Fra utsiden ser den helt vanlig ut, men når du kommer inn, har de byttet ut alteret og resten av interiøret til det du behøver for en hyggelig vinsmakingsopplevelse.
Etter å ha vært i mange flotte kirker og katadraler, for eksempel La Sagrada Familia og Notre Dame, må jeg vel fortsatt si at kirken i Barbaresco er favoritten min.
I Barbaresco står traktorene, fulle av druer, i kø i flere timer for å få levere. Ventetiden går med til å skravle med likesinnede og alt virker veldig avslappende og hyggelig.
Vi var også på Boffavinsmaking. Det flotte med denne smakingen er den fantastiske utsikten.
Vi avsluttet dagen i Barbaresco med en lunsj på Ristorante Antinè. Denne restauranten kan jeg anbefale på det varmeste, men det er ikke mulig få plass om man ikke har bestilt bord. Maten der er så vakker og velsmakende at jeg har skrevet en egen artikkel, bare om den.
Gnocchi er en italiensk klassiker. Det er pasta, men er laget av poteter i stedet for mel og smaker veldig godt. I det siste har det vært mulig å få tak i god, fersk gnocchi i matbutikken og det er jo mye enklere enn å lage selv. Gnocchi kan brukes til det samme som annen pasta. En av favorittene mine er gnogghi med blåskimmelsaus, men i dag har jeg laget den med en deilig kjøttsaus. Sausen har gulrot i små terninger, men det smaker ikke gulrot. Den gir bare en god smak til sausen og den blir litt sunnere også.
2 rødløk og 1 gulrot i små terninger stekes i litt olje. Tilsett 600 g karbonadedeig, 2 fedd finhakket hvitløk, 1 finhakket rød chili, 1 ss basilikum, 1 ss oregano, 1 neve finhakket fersk basilikum, 1 boks hakkede tomater (helst Mutti), 1 ss tomatpuré, salt og pepper. Sausen skal koke til den får en naturlig sødme.
